Om ordningen
Tilskuddsordningen for forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT-ordningen) skal bidra til å begrense tap og skader som rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper.
Regelverket for tilskuddsordningen er fastsatt i "forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak", og i 2024 ble forskriften endret. Revidert forskrift ble fastsatt av Klima- og miljødepartementet 12.12.2024. Du kan lese høringsbrev og høringssvar på våre høringssider.
Ordningen gir støtte til flere tiltak og deles inn i følgende søknadsportaler:
- FKT - tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader for eiere av produksjonsdyr
- FKT - tilskudd til akutte forebyggende tiltak mot rovviltskader for eiere av produksjonsdyr
- FKT - tilskudd til konfliktdempende tiltak for kommuner, organisasjoner m.fl.
- FKT - tilskudd til tiltak for å øke kunnskapsgrunnlaget kommuner, organisasjoner m.fl.
- FKT - tilskudd til tiltak innen felling, jakt og fangst av rovvilt for kommuner, organisasjoner m.fl.
Pass på at du bruker riktig søknadskjema når du søker.
Forskriften inneholder blant annet detaljer om ordningens mål og målgruppe, kriterier for måloppnåelse og tildeling, samt krav til rapportering. I tillegg til informasjonen som foreligger på denne siden, vil det være veiledende tekst i de ulike stegene i søknadsprosessen.
Tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader for eiere av produksjonsdyr
Hva kan det søkes om?
Foretak med produksjonsdyr i landbruket kan søke om midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader. Dette er tiltak som forventes å ha direkte tapsreduserende effekt, eller der slik effekt kan oppnås ved kombinasjon av tiltak. I søknadsportalen har du mulighet for å krysse av for ulike direkte tapsreduserende tiltak som er fordelt inn under tre typer:
1) Tiltak som fysisk skiller rovdyr og beitedyr.
2) Utvidet tilsynsaktivitet: Planlagt utvidet tilsyn i kombinasjon med andre tiltak eller som en nødvendig del av forebyggende tiltak som fysisk skiller rovdyr og beitedyr.
3) Andre tiltak som kan være direkte tapsreduserende: Andre tiltak som ikke er nevnt under 1 og 2. Forutsetningen er at tiltaket kan ventes å ha en direkte tapsreduserende effekt.
Tiltak som er aktuelle å søke om er tilpasset ulike produksjonsdyr i landbruket. Dersom du er reineier kan du for eksempel søke om flytting av tamrein til mindre rovviltutsatte beiteområder, kalving i gjerde, utvidet tilsyn, tilleggsforing på vinteren og tidlig kalveslakt. Eksempler på tiltak for sau kan være tidlig nedsanking, flytting til et område som har mindre rovdyr, oppsetting av rovdyravvisende gjerde og opprette beredskapsarealer.
Ta kontakt med statsforvalter i ditt fylke dersom du trenger veiledning om hvilke tiltak som anbefales i ditt område.
Søknad om midler til akutte forebyggende tapsreduserende tiltak skal på forhånd avklares med statsforvalteren i ditt fylke og ved søknad skal dette skjemaet fylles ut.
Hvem kan søke om tilskudd til forebyggende tiltak
Tilskudd til forebyggende tiltak er en ordning for foretak med produksjonsdyr i landbruket.
Norske tamreineiere som har lovlig beiterett i Sverige og svenske tamreineiere som har lovlig beiterett i Norge, kan også søke om tilskudd.
Som produksjonsdyr i landbruket regnes i denne forskrift bufe og tamrein. Bufe defineres som sau, geit, storfe og hest. Det kan også gis tilskudd til tiltak som er direkte tapsreduserende for produksjonsdyr i landbruket som bifolk/bikuber, gris, fjørfe og hjortevilt.
For å få planlagt tilskudd etter §§ 5, 6 og 7 punkt 4 bør beiteområdet kunne vise til påviste skader fra rovvilt og potensiale for tap av et visst omfang.
Hvordan fylle ut søknad
Rett utfylling i søknadssenteret oppfyller krav til innhold i søknaden.
Budsjettet skal gi en oversikt over de viktigste utgiftspostene i prosjektet, mens finansieringsplanen gir en oversikt over tilgjengelige og planlagte ressurser.
Dersom du søker om flere ulike tiltak må det settes opp budsjett for hvert enkelt tiltak (separate faner/skjema i søknaden), og det kan være hensiktsmessig at du i søknaden gjør en tydelig prioritering av hvilke tiltak du mener det er viktigst å få tilskudd til.
Hvordan behandles søknaden
Søknader om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskade behandles på regionalt nivå av statsforvalteren.
Hvert år tildeler Miljødirektoratet penger til tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak relatert til rovvilt, beitedyr og samfunn. Direktoratet fordeler pengene på statsforvalterene og rovviltnemndene, som igjen prioriterer bruken av midlene mellom akuttberedskap og tilskudd til reindrifta, sauenæringa og øvrige aktører som arbeider med tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak.
Statsforvalteren avgjør søknaden etter en faglig skjønnsmessig vurdering. I vurderingen skal det sikres at tiltaket er i samsvar med regelverket i forskriften, samt er i tråd med forvaltningsplan for regionen og Rovviltnemndas føringer.
Statsforvalteren kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendig for å behandle søknaden.
Svar på søknadene sendes ut per brev.
Vilkår og rapportering ved tilsagn
En søker som mottar tilskudd skal levere rapport og regnskap i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter innen fristen som er gitt i tilsagnsbrevet.
Nærmere detaljer om vilkår for tildeling av tilskudd og krav til rapportering vil spesifiseres i tilsagnsbrev ved innvilget søknad. Ved innvilgelse av tilskudd og utarbeiding av tilskuddsbrev forholder statsforvalteren seg til både forvaltningsloven og økonomiregelverkets krav til tilskuddsbrev.
Statsforvalteren kan kreve tilbakebetalt ubenyttede midler eller tilskudd som ikke er brukt i samsvar med vilkårene i tildelingsvedtaket.
Regelverk
- Standard - Tidlig nedsanking (pdf)
- Standard - Bruk av vokterhunder i Norge (pdf)
- Forskrift om rovdyravvisende gjerde hos Lovdata.no
- Standard - Oppføring og vedlikehold av rovdyravvisende elektriske gjerder (pdf)
Nyttige lenker
Søknadsfrist
Frist for å sende inn søknad: 1. februar. Enkelte fylker kan ha en utvidet søknadsfrist. Ta kontakt med statsforvalteren i ditt fylke for opplysninger om dette.
Søknadsarkiv
For søknader levert tidligere, se søknadsarkivet.Spørsmål og hjelp
Spørsmål om din søknad kan rettes til statsforvalteren i det fylket du skal gjøre tiltaket. Det kan for eksempel være spørsmål om hvordan du søker, hvilken informasjon som bør med i søknaden, når søknaden blir behandlet og hvordan du rapporterer om tiltaket i etterkant.
Kontaktinformasjon til statsforvalterne finnes her: Statsforvalteren.no
Spørsmål om søknadssenteret kan rettes til Miljødirektoratet på e-post esshjelp@miljodir.no eller telefon 951 23 500 (man - fre kl. 10.00 - 14.00).